Om

Sinikka integrerer sine egne sanger blant folkesalmer, sjamanistiske runesanger og tradisjonelle dansestykker, henter tekster fra flere poetiske kilder og utvider det ekspressive spekteret av instrumentene hennes. Få artister legemliggjør stedets ånd så omfattende som Langeland, og musikken hennes grubler over naturens villskap og innbyggernes innbyrdes forhold.
Wolf Rune, spilt inn i desember 2019 i Oslos Rainbow Studio, er et absorberende tillegg til Sinikkas ECM-diskografi, som har inneholdt kritikerroste prosjekter inkludert Starflowers, The Land That Is Not, Maria's Song, The Half-Finished Heaven og The Magical Forest.
Det nye albumet inneholder runesanger, trollformler og besvergelser, religiøse melodier og tradisjonelle folkedanser, samt vers som vitner om den sammenhengende naturen til alle ting. Denne panteistiske ånden gjenspeiles i Sinikkas valg av forfattere – fra middelaldermystikeren og filosofen Meister Eckhart fra 1200-tallet (sitert og tilpasset på «When I was The Forest») til samtidens dramatiker og poet Jon Fosse («Row My Ocean»). Også Langelands egne tekster har en nærmest sjamanistisk puls som på «The Eye of the Blue Whale»: «The Eye of the Blue Whale/Det var allerede her/vi var uten kropp/ svøpt i sener, kjøtt og blod/vi var uten ord."
Kraftige bilder krever passende musikalske settinger og på Wolf Rune utvider Langeland rekkevidden og rekkevidden til instrumentene sine tilsvarende. Gamle toner kan høres her, så vel som klanger som tar kantele mot nye uttrykksfulle områder. Denne reisen, fra det arkaiske gjennom nordisk folkeverden til det eksperimentelle, har blitt en utforskende tråd i Langelands arbeid. Hennes tidligere ECM-innspillinger – som begynte med Starflowers i 2006 – startet samarbeid med improvisatorer; i prosessen har hennes eget spill blitt modig.
Sinikka spiller tre kanteler, av svært forskjellig karakter og kapasitet, på denne innspillingen. Hennes 39-strengs konsertkantele, bygget av Hannu Koistinen, høres på «Polsdance from Finnskogen», «Row My Ocean», «The Eye Of The Blue Whale», «When I Was The Forest», «Don't Come to Me With The Entire Truth", "The Girl In The Headlands" og "Wolf Rune". I løpet av albumet utnytter Sinikka instrumentets fem og en halv oktaver fullt ut. «Rekkevidden er nesten som et helt piano. Mange blir overrasket over hvor stor og dyp bassen er, sier Langeland