Om
Vi lever i en tid hvor den sjelfulle, funky siden av svunne tiårs westcoastpop (tenk Steely Dan, Michael McDonald og Doobie Brothers) har fått en voldsom renessanse blant hipstere og andre trendbevisste unge musikkfans, i en ironisk innpakning under banneret «yacht rock».
Men pussig nok ser få av disse ut til å ha registrert at en av verdens fremste utøvere av denne musikkformen i samtiden, er norsk. Kanskje er det fordi ironi er et fullstendig fremmed begrep om man skal beskrive musikken til Ole Børud. Og gudskjelov for det!
Albumet «Stepping Up» som kom i 2014 tar opp tråden der «Keep Movin» (2011) slapp. Låter som tittelkuttet eller «Driving» er skolebokeksempler på sømløs låtskriving i Becker/Fagen-tradisjonen. I kjølvannet av Stjernekamp kom albumet "Outside The Limit"(2019) som ivaretar arven, men dreies noen hakk mot pop.
Det skyhøye nivået på de musikalske prestasjonene blir mer forståelig om man ser på bakgrunnen til Ole Børud. Som andre- generasjonsmedlem i Børud-familien, en musikalsk institusjon i seg selv, har han vært profesjonell musiker siden han var 16, men i praksis stått på scenen på fulltid siden han kunne stå på to ben.
I 2022 utga han sitt femte soloalbum "Soul Letters" hvor han har gjort en etterlengtet musikalsk dreining mot old school soul – med sterke innslag av rhythm and blues. Her fikk vokalen mer plass i det nye lydbildet og han briljerer så det formelig gnistrer. Gitarspillet har et markant røffere preg enn tidligere med tydelig hint i retning av blues-estetikken. Albumet favner musikalsk bredere, det er mer catchy og allsangvennlige refrenger.
Livebandet til Ole Børud er drivende godt, bestående av noen av de beste soulmusikerne landet har fostret:
Trommer: Ruben Dalen
Bass: Lars-Erik Dahle
Gitar: Markus Lillehaug Johnsen
Tangenter: Johannes Groth
