Om

Benny Borg starter turneen 8. januar, på det som ville vært selveste 90-årsdagen til Elvis. Turneen setter punktum 16. august, dagen Elvis døde så altfor ung i en alder av 42 år. 
Der Elvis selv hadde et digert apparat, har svartkledde Benny Borg bare seg selv, sin kassegitar og en barkrakk. Likevel er det technicolor og bredformat over hans one man-show, både musikalsk og som historiefortelling og fint krydret med personlige minner.

I verden i dag finnes det over 10.000 Elvis-imitatorer. Benny Borg er ikke en av dem, og i det ligger mye av styrken i hans enkle og stillferdige Elvis-konsert.
Konserten er full av gjenkjennelige elementer, selvfølgelig. Publikum følger hvert pust på stemmen, hvert stønn, hver "uh-ah-ha" og hvert skjelvende "luv". Men Borg antyder fremfor å ta den helt ut. Hans hoftebevegelser er atskillig mer kultiverte enn hos originalen, og han byr på egne, melankolsk kommenterende arrangement i et par av de mest kjente låtene, som "Don't be Cruel" og "Love Me Tender". Enkelt, men stort.

Sterke minner
Uten sentimentalitet tar Benny Borg sine tilhørere med gjennom 22 Elvis-hits fra "Can't help falling in Love with You" til "In the Ghetto", og gjennom rockekongens liv fra fødselen av.
Borg viser utviklingen fra da Elvis var en sørstatsfattig, ung, slank og ambisiøs rock'n'roll-oppfinner, til han noen milliarder dollar senere endte som et forskrudd og oppblåst dophue. Som en gud, men også en mannsling som ikke kunne ligge med en kvinne som hadde født barn. Det gjaldt også hans egen kone.
Han skaper et høyst troverdig bilde av verdens mest berømte person og et av verdens mest ensome menneske, en umoden og uforbederlig kvinnejeger, en sjenerøs tyrann selv omgitt av ja-menn og utnyttet på det groveste av "oberst" Tom Parker.

Tårer
For de av oss (vi er vel en seks-åtte stykker) som aldri forsto at Elvis Presley var universets absolutte omdreiningspunkt, er det fascinerende å oppleve med hvilken styrke minnet om den hoftevrikkende rockeren lever, snart femti år etter at han gikk til de evige jaktmarker.
For resten av menneskeheten, det vil si alle dem som gjennom i et halvt århundre hemningsløst dyrket Elvis, er minnet om hans død i 1977 fremdeles smertefullt.